Hva er egentlig angst for noe?

futurethinking

Kurs i Bekymringsmestring er laget for å hjelpe mennesker som opplever det vi helsepersonell gjerne kaller for «angst». Men hva er egentlig angst for noe?

For å få en god forståelse for hva angst er, er det nyttig å begynne med å ta en nærmere titt på hva som skjer i kroppen vår når vi blir ordentlig redde.

Se for deg at du er på tur i skogen. Det er sommer og tid for å plukke bær. Du går fra blåbærlyng til blåbærlyng, og nyter smaken av de søte, saftige bærene. Plutselig hører du at det brekker i noen kvister bak deg. Du snur deg, og synet som møter deg gjør at du stivner til. Bare et par meter unna deg står det en svær bjørn. Og den ser ikke blid ut!

Når hjernen oppfatter den sinte bjørnen blir stresshormonene adrenalin og kortisol skilt ut i kroppen. Økt adrenalin og kortisol i blodet gir ekstra energi til å fokusere på faren og setter andre kroppslige systemer på vent mens faren håndteres. Hjertet ditt begynner å pumpe raskere. Pusterytmen øker. Blodet strømmer til musklene i armene og bena. Musklene spenner seg. Kroppen din er nå forberedt på å flykte fra bjørnen eller ta opp kampen mot den. Du er i alarmberedskap. Kamp- eller fluktmodus. Fight eller flight.

Kroppens fryktrespons er en livsviktig respons når reelle farer truer. Fryktresponsen setter deg i alarmberedskap, og øker sannsynligheten for at du kommer levende fra faren som truer.

Kroppens fryktrespons er svært nyttig når vi står overfor en reell fare. Å snu ryggen til den sinte bjørnen for å fortsette med blåbærplukkingen, avslappet og fornøyd, ville kanskje ikke vært så hensiktsmessig.

Men noen ganger blir vi redde selv om det egentlig ikke er fare på ferde. Kroppen settes i alarmberedskap selv om det ikke er noen reell bjørn å kjempe mot eller flykte fra. Om du er i skogen og plukker blåbær, og blir redd av tanken på at det kan komme en bjørn, da snakker vi om angst heller enn frykt. Angst er knyttet til en forventning om en fare heller enn en reell fare du opplever her og nå.

Mens frykten handler om reelle farer her og nå, handler angsten om mulige, fremtidige farer. Fryktresponsen går over når faren er over. Opplevelsen av angst kan være mer langvarig og diffus.

Opplevelser av å være i fare er for de fleste av oss i dag sjeldent knyttet til bjørner eller andre skumle dyr. Det er ikke så ofte vi treffer på farlige rovdyr på søndagsturen. Men forventninger om farer har vi gjerne nok av likevel. Vi kan for eksempel være redd for å ikke prestere godt nok på jobben, redd for økonomiske problemer, redd for å bli syke, redd for å miste noen vi er glad i, eller redd for å bli latterliggjort eller avvist.

Hva vi engster oss for henger sammen med tidligere læringserfaringer. Vi vurderer hvor farlig en situasjon er ut fra tidligere erfaringer heller enn ut fra en reell trusselvurdering av situasjonen her og nå. Dette gir gjerne feilaktig informasjon, og kan gjøre at vi opplever mye angst om vi har opplevd situasjoner med mange trusler tidligere. Sammenhengen mellom angst og tidligere erfaringer er noe vi bruker en del tid på å utforske på Kurs i bekymringsmestring.

Alle mennesker opplever frykt og angst fra tid til annen. I tillegg til fryktresponsens store verdi for å overleve, så kan angst i milde doser også være nyttig for å prestere. For eksempel opplever idrettsutøvere gjerne noe angst før store konkurranser. Dette er nyttig, da en passe dose angst i en slik situasjon vil forberede kroppen på å yte det lille ekstra, og hjelpe dem å fokusere på oppgaven de har foran seg.

Angsten blir først et problem når kroppen settes i alarmberedskap når vi ikke har bruk for det. Angsten blir et problem når den er ute av proporsjoner i forhold til situasjonen vi faktisk er i, og vi opplever at vi ikke har noen måte å håndtere denne kroppslige aktiveringen på. Når angsten går ut over din daglige fungering og din livskvalitet, da kan vi kalle det for en angstlidelse, og da er det godt å få hjelp.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s